Ambulanse

I løpet av praksisen har me fått lov å vore ambulansen, eller "fire brigade" som de kaller seg. Folka som jobber der lærer 50% brannfag og 50% ambulansefag, så de kan alle brann og førstehjelp. På på stasjonen har de både amulanse og brannbiler. Me va med på utdrykningene til amulansen. Det kom aldri nogen veldig alvorlige oppdrag, men eg va nå på ein påkjørsel, hjerneslag +++. Med å være med ambulansen får en bla. se kor forskjellig folk bur. Den ene gangen kom me til et blikkskur, som besto av en seng, TV og et bord. Det va ganske spennande når me hørre alamen over heile stasjoen, så springe me til amulansen, på med full sirener og kjører ganske så fort, og me vett ikkje ka som venter oss.

Ein dag var me med på amulanse-/brannøvelse, då sko me ambulansen ta i mot pasienten som brannfolka fant inne i et røykfullt hus. Då me fekk pasienten (som var ei tøydokke) var det fullfart inn i ambulansen, sirenene på også kjørte me tilbake til stasjonen.

De hadde og ei sånn stang som en må slenge seg rundt og ned når alarmen går, hvis en ikkje en befinne seg i 1.etg. Eg syns den var veldig skummel, så det tok litt tid før eg turde slenge meg rundt, men eg klarte det til slutt, og de va ikkje så skummelt alikevel :)

Adrenalin-kick helg

Helgen 15.-18.nov var me ved kysten i ein by med navn Swakopmund. I denne byen bur det bla. veldig mange tyskere som lever i sin egen lille europeiske boble. På programmet hadde me fisking, ridning (eg sto øve ridningen, villle heller på fisketur), kjøre firehjuling i ørken og sandboarding.

Me va 3stk som var på fisktur, men me blei leie etter to timer for me fekk jo fisk heile tida, og då var det ingen spenning. Jørgen fekk ein liten babyhai, ellers fekk me masse "catfish" som er velfig god å spise men som har giftige pigger på seg. Me fekk og andre sorter med fisk, men huske ikkje heilt navnet på de ;) Båten me kjørte hadde to motorer på 115 hestekrefter, og når me skulle kjøre tilbake kjørte de ganske fort i store bølger som kom rett inn fra atlanteren. Me kjørte så fort at det var umulig å sitte oppreist, så me låg bak i båten og lo så me grein. Eg spurte kapteinen om me kunne kjøre rett mot bølgene, og jammen gjorde han det og båten hoppte som bare det i de store bølgen, og sånn kjørte me i ein halvtime. Då me kom inn til land, spurte me om me kunne ta ein runde til, og det fekk me ;) Det e lenge si eg har ledd så lenge før, hadde vondt i magenmusklene i 3 dager etterpå for me lo så masse. Så det va ein fine fisketur, men hjemturen va best :)

Me var og på sandoarding. Då ligge me på et brett og renner ned sanddynene og me kan få ein fart opp til 80km/t. Det va veldig løye, men det tok veldig lang tid å gå opp sanddynene igjen når en kan renne ned på 1-2-3. Kjekt med sand!

Den eine dagen leide me firehjuling i to timer. Det va utrulig løye. Me kjørte opp og ned sandynene, som berg og dalane. Når me kom på toppen av ei sandyne og hadde stor fart så fekk me et lite hopp. Kjempe kjekt ;)

Den beste aktiviteten va selvfølgelig å hoppe i fallskjem. Har hoppa ein gang før på New Zealand men det er snart 3 år siden, og eg hadde nesten glemt kor kick det va å hoppa ut av flyet. Eg va ganske rolige når me blei kledd på dress og sele på bakken og når me va i flyet. Men 3min før me sko hoppa gjekk det opp for meg ka eg sko gjer og pulsen steig. Så rulla de opp dørene og me kravla bort til åpningen, han eg hoppa tandem med satt på kanten mens eg hang i løse luften ut av flyet, så hoppa me. I det frie fallet får me ein fart på 200km/t i timen, heilt fantastisk flott :)

Om kveldane var planen å spise middag og ut på byen, men me va alle så trøtte etter dagens aktiviter, så me orka bare middag og ingen bytur.

Føden

De siste dagene har eg gått nattevakt på føden. Den ene natta var det 9 unger som blei født, blant annet et tvillingpar, så det var ganske så travelt den natta. Natta etter der igjen var det bare 3 unger som ble født, så det varier, det er ikkje travelt kvar natt.

Fødeavdelingen har 2 fødestuer som er i bruk, men ofte rekker ikkje kvinnene inn der, for ungen kommer så plutselig. Ein an grunn er at de sparer på lakener ved at kvinnene føder i senga si.

Behandlingen av de fødende er ikkje noge å skryte av. De fødende blir slått viss de ikkje presser når de skal eller samarbeider. De slår ikkje med knyttneven, men det blir et stort dask som oftest på innsiden av låret.
Den ene fødselen eg var med på skrevde ikkje pasienten godt nok, så sykepleieren skreik til henne at hu sko ta opp eina sine. Då tok pasienten beina sine opp på det sterile, som var feil, og pasienten fekk et skikkelig dask på innsiden av låret. Eg blei heilt paff, det einaste som kom ut av meg va et høgt; Oy! Fødselen fortsatte og sykepleieren skrik og kjefta på pasienten når hun fødte. Når sykepleieren skulle ta fostervannet, sprutet det så masse at sykepleieren fekk det på seg, og hun ble endå sintere, og då ungen endelig kom, spruta det masse blod på sykepleieren og sykepleieren ropte bare ut; Stupid woman! Eg gjekk bort til pasienten og sa; Gratulera du har fått ein sønn. Då sa sykepleierenn høgt: Hu fortjene ikkje ein gratulasjon. Då blei eg så irritert at eg måtte bare gå ut av rommet.

Tvillingfødsel

Det er jaffal tydelig at kvinnene ikkje får den beste behandlingen på føden, men kvinnene som blir dasket på reagere ikkje på det, det virker som om det er sosialt akseptert å bli slått.

Det er mange tenåringsmødre som kommer inn. De får eg veldig vondt av siden det er det første møte med fødeavdelingen. De sliter som regel med å få ungen ut og de blir ofte klippet opp. Ein 19åring var inne og sko føde sitt første barn. Hu presste alt hu kunne når riene var på topp og svetten rant fra ansiktet. Så klarer den eine sykepleieren å sei etter 10min pressing: Du presser jo ingenting! Vel, tenkte eg då, ikkje akkurat pedagogisk riktig å sei det, i følge det me lære. Det e vel berdre å oppmuntre pasienten enn å demotivere henne heilt. Stakkar jenta hu hadde jo låge å presst for denne ungen i ein evighet, så får du det i tryne at du ikkje presser. Jaja, hu blei nå klippt opp, og ungen kom ut. Veldig mange skriker når de blir sydd sammen igjen for de får ikkje nok bedøvelse, og skiker en for mye blir en slått! This is life!

Min oppgave på avdelingen er å gjøre klart for neste pasient på fødestua, måle rier og hjertefrekvansen av barnet før det lir født. Inspisere morkaka, då me eg sjekke at membranen er heil, måle navlestrengen, veie den og sjekke at ingen biter har løsnet fra morkaken. Deretter kaste man den i søppelet, ellers lir det mange registreringer av blodtrykk, puls osv.
Ved fødsel før me me tørke ungen rett etter fødsel, klippe navlestrengen, sette på id på foten og pakke ungen inn. Så gir me ungen til morå eller me står og holde på den til morå er ferdig sydd sammen igjen. Har og tatt ut morkaka, den kommer av og til ut av seg selv men i de fleste tilfellene må den ha hjelp.

Her ska eg inspisera morkaka

I natt den 15.nov kl 04.00 tok eg i mot min første baby, ein fine liten gutt. Eg hadde venta på den rette pasienten heile natta, for det må ver en ikkje 1.gangsfødende og det må ikkje ver noge prolemer rundtfødselen. Så den rette pasienten min, kom inn klokka 03.00 då var hu 9cm i åpning (Skal vere 10 før de begynner å presse), så en time senereb fødte hu. Det skjedde veldig raskt, me hørte bare skik fra rommet "babyen kommer". Eg sprang inn og fekk på meg sterile hansker i ein fei og tok rundt hode på bayen som allerede var kommet ut. Sykepleieren tok ikkje på seg hansker engang, hun veildet bare meg så eg fekk gjer alt sjøl. Då ungen var kommet ut måtte me bare legge den rett på madrassen, for me hadde ikkje fått tid til å pakke ut det sterile utstyret og sykepleieren gjekk ut. Eg dunka babyen litt i ryggen så begynte den å skrike. Jørgen en annen norsk sykepleiestudent måtte ta på seg hansker og gi meg det utstyret eg trengte. Eg fekk klemt av navlestrengen og klippet den av fra mora og lagt ungen på brystet til mora nogen sekunder. Så tørket eg ungen knyttet rundt navlestrengen og klippet den enda kortere, satte id kort på babyen, så holdt eg ungen opp for mora, så hun såg ka kjønn det var og pakket den inn i et pledd og rensket øynene på bayen. Sykepleieren kom og tok seg av morkaka og pasienten måtte sy ett par sting. Eg og Jørgen fulgte moren og babyen til en annen avdeling for mor/barn, og då vi kom tilbake til føden sa sykepleieren "Bra jobba" til meg! Jippi.

Her er ungen som eg tok i mot, ca 10min gammel!

Så nå kan eg klara å ta i mot ein unge ved fødsel, så langt det ikkje blir for komplisert, men eg vett kor eg må klippe viss eg må det ;) Hjemmefødsel anyone? :) Hehe.........

Safari

I helgen var me 8 jenter på safari i Etosha nasjonalpark som ligger nord i Namibia, ca en 6 timers kjøretur fra Windhoek. Safari er noge eg har gleda meg til i mange år, så eg va ganske spent. Eg hadde veldig lyst til å se løver når de angrep et bytte, det e jo fælt å se på, men samtidig er det naturens gang. Guiden vår hadde sett i forrige uke at løvene gjekk til angrep på et neshorn, men det såg man visst veldig sjeldent.

Me sov i telt inne i inngjerda områder som var påbudt. Me ankom Etosha fredag ettermiddag, og me fekk då se sebraer og sjiraffer. Me kunne ikkje gå ut av ilen i fare for løver, men me kunne åpne døra hvis guiden syns det var trygt. Om kvelden lagte guiden mat til oss, kjøttdeig og spaghetti ;) Leirområdet låg rett ved et vannhull, dit gjekk me om kvelden for å se om det kom nogen dyr som var tørste etter dagens vandringer. Me såg då sjakaler (nesten det samme som hyener), sjiraffer og neshorn. Me måtte ver heilt musestille når me såg på de, for ikkje å skremma dyrå vekk.
Dag to sto me opp kl 0600 på jakt etter løver, etter en times kjøring såg me to løver som låg under ett tre langt vekke. Me reiste tilbake til campen midt på dagen og slappet av, før me kjørte ut igjen om ettermiddagen på jakt etter dyr.
Tredje dagen sto me opp kl 0500 for me ville virkelig se løver på nærmere avstand. Eg trur guiden begynte å li litt stressa for han ikkje hadde funnet løvene til oss etter ett par timers kjøring. Men så plutselig, hva ligge i veikanten? Jo løver 5 stk bare 3-4 meter fra bilen. Du kan sei me var ganske så happy då. Me fekk tatt masse bilder av løvene, de ser jo så snille ut, men pelsen bedrar! Utpå dagen kjørte me på tvers av Etosha til en ny leirplass.

I løpet av turen hadde guiden vår fått ett bitt av et eller annet slag om natta. Guiden trudde det var en etterkopp, men var litt usikker på ka type, men hn frykta at den var en giftig en som han visste om. På den tredje dagen av safarien var bittet hans blitt mye verre fra dagen før. Me oppfordra han til å ringe en lege, og han gjorde det. Legen sa han måtte komme seg til sykehuset med en gang. Me hadde egentlig en natt igjen av safarien, men helse går jo foran nytelse så me bestemte oss for å få guiden til sykehuset. Me pakkte derfor sammen teltå som me nettopp hadde slått opp og kjørte 3 timer til hjembyen til guiden. Han ble lagt inn på sykehuset og fekk bla antibiatoka intravenøs og ble værende der. Det var antagelig en edderkopp som nekrotiserer vevet ganske raskt, dvs at det det blir omgjort dødt vev rundt såret så det får vanskeligheter med å gro. Me 8 jentene slo opp teltene våre i hagen hos foreldrene til guiden og morå lagte herlige middag til oss om kvelden. Dagen etter kjørte faren oss 3 timer hjem til Windhoek.

Tilsammen på safarien såg me elefanter, sjiraffer sebraer, neshorn, løver, gnu, sjakaler, kudo, impala, skorpion (to giftige skorpioner vandret rundt på teltplassen vår og den ene var under teltet), ørn og mange andre dyr som eg ikkje heit husker navnet på. Så eg er fornøyd selv om eg ikkje fekk se løvå angripe :)

"Pay day"

I slutten av måneden er det "pay day" her i Namibia, eller som me vil sei; lønningsdag. Då drikker folk opp de fleste pengene som kommer inn på kontoen i redsel for at pengene skal bli stjålne hvis de sparer på dem. Og når folk drikker seg ut av forstand så skjer det veldig mange ulykker, så eg har vore litt i praksis på akuttmottaket under "pay day". Du kan sei det er masse blod der, men mye av blodet er stivna når pasientene kommer inn, så blodet står ikkje akkurat å spruter ut, selv om det har skjedd på et par pasienter.
Det går for det meste i knivskader, knuse ølflasker i hode på hverandre, folk som har fått stein eller murstein i hode, skuddskader, menneske bitt osv. Barna kommer som oftest inn med betennelse i magesekken og dehydreing. Her om dagen var det en 6mnd gammel baby som døde av dehydrering, stakkar liten, tenk å dø av mangel på væske.
Med alt blodet rundt oss må me ver ekstra nøye med at me ikkje har sår på hendene eller får en blodsprut i øye, med tanke på HIV-smitte. Det var en full pasient som hadde fått kutt i hode av en ølflaske som var litt urolig, så eg måtte passe på at han ikkje tok hendene opp i hode når sykepleieren sydde, men plutselig sa pasienten til meg "Du, eg trur eg har dette HIV-greiene så du må passa deg litt!" Tenkte litt inni meg då kor mye han egentlg visste om dette HIV-greiene, men han visst nå jaffal at det kan smittes gjennom blod, så det var jo bra.

I går lærte sykepleieren oss å lære å sy sammen sår. Hun fant en svamp og kuttet den opp, så skulle me sy den sammen igjen. Det var faktisk mye vanskeligere enn det sår ut som nå sykepleierne og kirurgene gjer det, men øvelse gjer mester. Så eg fekk med meg en nålkrok med tråd hjem så eg kunne øve meg heima. Så nå må eg ut på butikken å kjøpe meg en appelsin, lage et snitt og sy den igjen, så kanskje eg får sy sammen et ekte sår i løpet av oppholdet.

Den ene natta eg jobba, skulle eg og Trude heim i 04 tiden. Me sa fra til sykepleieren at me gjekk og hun spurte hvordan me kom oss heim, me svarte at me skulle ta taxi. Men det fekk me ikkje lov til, om me virkelig hadde tenkt å ta taxi heim aleina på pay day, to jenter, me var visst omtrent garantert å bli voldtatt då, sa sykepleieren til oss. Hmmm.... så me tok ikkje taxi heim kan du sei, men me venta til ambulansen kom med neste pasient inn og spurte om ambulansefolka kunne kjøre oss heim og det kunne de, så me kom oss trygge heim den natta ;)

Ellers har eg begynnt å merka en del til kriminaliteten her ned. Eg har allerede blitt prøvd frastjålet penger to ganger. Den ene gangen mislykkes de, men den andre gangen klarte en fyr å ta pengene mine som eg hadde i baklomma mi samtidig som han rev av meg bukselommen. Eg hadde ikkje mye penger på meg, og når eg går med de i baklommen, så ber eg vel egentlig om å bli rana, så eg ska ikkje gjer det mer. Lærer av feil :)
På akuttmottaket er det også en del som kommer inn med skader påført av folk som vil stjele vesker eller penger fra de. Så det er ikkje bare turister folk stjeler fra.

Til helgen skal me på safari Etosha nasjonal park nord i Namibia. Me skal sove i telt i 3 netter og eg glede meg masse. Håper me får se mange dyr :)

Grillfest

Her ein dag arrangerte me grillfest i ein av de fattige delene i Windhoek by. Me hadde kjøpt inn pølser hos slakteren, rundstykker, salat og me hadde bakt 3 sjokoladekaker pynta med smarties:) Då me kom ble vi mottatt med velkomstsang, og det virka som de var glade for at me kom. Så grilla me og lekte med barna utover dagen. Me lærte de "bro bro brille" også fekk me lære den Namibiske varianten og mange andre barneleker tilbake. Ååååå... de ungane, de er så søte, kunne tatt med meg alle heim!

Min tredje hestetur på 24år

På fredag var me fire stk som reiste ut til en gjestegård der me sko leie hest og ri ett par timer. Eg er den med minst hesteerfaring, har ridd to ganger i livet mitt, en gang på New zealand og en gang på Cuba. De andre er veldig erfarne Trude er profesjonell konkuranse rider den dag i dag og Thor Martin har ridd konkurranse på sine yngre dager, og den fjerde Kristine har hatt ridning som hobby. Så med andre ord sko eg på tur med folk som var svært så erfarne i forhold til meg, men eg tenkte at då kan eg jo læra å ri ;)

Eg syns det var ganske kjekt å gallopere, for det va litt skummelt men samtidig fekk eg litt kick for eg hadde ikkje heilt kontrollen, for eg klarte aldri stoppe hesten min når den galloperte. Så den ene gangen me galloperte ville stoppe så eg ropte frem til guiden at han sko stoppe for då stoppe min hest og. Men nei hesten min vil ikkje stoppa den springer bare fortere (fordi eg ropte, då trur hesten den skal springe fortere, men det visste jo ikkje eg), så komme Trude opp på sida mi og hiver seg etter tøylene på hesten min og prøver å stoppe den, men nei det gjekk ikkje. Trude galloperte då raskt foran meg så hun og Thor Martin blokkerte veien for hesten min så den kunne stoppe, og då bråstoppa den, eg trudde eg sko detta av, men det gjek bra.

Me fant då ut at Trude sko ta et kurs med meg sånn at eg klarte å stoppa hesten når den galloperte, så me begynte rolig å skritte (gå) så ga me tegn på trav, det gjekk heilt fint, men så satte hesten min i gallopp uten at eg gidde tegn, Trude galloperer opp på siden av meg og eg seie "se nå begynte hesten min å gallopere uten at eg gidde tegn", trude sier "ja, men det går bra Anne eg rir på siden av deg". Men så plutselig begynner hestene våre å kappgaloppere, og eg har jaffal ikkje kontroll. Det går sinnsykt fort og det kommer en venstre sving. Hesten min har for stor fart til å klare svingen, så me fyker rett frem i busker og trær og eg dette av hesten, og hesten løper videre. Trude hadde klart å bremse ned sin hest med å dra i tøylene foran på hesten, så hun klarte akkurat svingen, men hun ble oppskrapt av nogen busker. Eg landa rett på jord og småstein mellom nogen trær og busker og så at hesten min bare forsvant. Trude kom ridande mot meg, hu trudde eg hadde brokke foten, for eg den hang litt fast med venstre foten i stigbøylen når eg datt av, men eg brakk ingen ting. Eg reiste meg opp og eg hadde litt blod i ansiktet og på brystet, ellers var venstre armen min oppskrapt og eg hadde litt vondt i rompå.

Då guiden såg eg hadde mista hesten, satte han i full gallopp for å finne den igjen, og etter ca 15min kom han tilbake med hesten. Må sei eg va litt skeptisk til å sette meg oppå hesteryggen, så eg skalv veldig når eg kom oppå. men eg måtte jo ri tilbake for me va langt ute i ødemarka. Me tok det ganske rolig tilbake, eg øvde meg på å stoppa hesten når me trava og det gjekk bra. men eg tenkte at eg må jo gallopera igjen hvis ikkje komme eg aldri til å setta meg på ein hest igjen, så det endte me at eg og hesten min galloperte igjen, men eg passte på at det ikkje va ein sving men rett fram når me gjorde det, men eg huske ikkje om eg klarte stoppe hesten sjøl då eller han stoppa sjøl. Men det va alikevel litt skummelt.

Når eg kom fram til gården var eg fortsatt ganske skjelven, men de andre syns det var veldig tøft av meg å gå opp på hesten igjen og gallopera, de trudde eg aldri ville setta meg på ein hest igjen etter fallet.

Men detgjekk nå heldigvis bra, eg nå to dager etter er eg bare litt oppskrapt på armen også har eg et heftig blåmerke på hofta mi og et på rompa som er gult, rødt, blått og lilla. I går hadde eg veldig vondt i ryggen og de andre sa eg gjekk som eg hadde bekkenløsning, yhhhhh! Men i dag er eg mye bedre, har vore å bada og eg svømte 1100m, og det hjalp ganske mye på ryggen.

Men alt i alt va det jo ein veldig fin ridetur, eg lærte nå litt om ridning, men har nok MASSE mer å læra ;)

Amen min er ganske blå i dag, til og med håndleddet mitt er blått, men eg kan jo ikkje noge ant enn le!