Sykehuset

Sykehuset me jobbe på er Katetura State Hospital, som er det statlige sykehuset som er for de

som ikkje har sykeforsikring. Her jobbe me fra kl07 til kl13 fire dager i uka. Frem og tilbake må me ta taxi pga sikkerheten. Veilederen våres her nede har frarådet oss å sykle frem og tilbake så då blir det taxi nesten kor enn me ska. Siden det ikkje er noge skifterom må reise i uniformen til og fra jobb.

Det vises godt at det er et sykehus med lite penger. Såpe og tørkepapir er umulig å finne. Kvar dag tar me mange sårstell, men det er bare til fire fem sterile sårstellpakker til hver dag, så då må en bruke usterilt utstyr, noe som ikkje er fullt så bra, og på slutten av dagen er det såvidt bomullsdotter igjen til å vaske de siste sårene, så eg lærer nå ihvertfall å tenke kreativt og finne på nye løsninger. Det samme gjelder med rent sengetøy, det blir fort tomt og då er det dumt hvis en seng blir gjennomvåt av drikke, urin eller avføring utpå dagen.

De første to ukene var me rundt forbi på ulike avdelinger på sykehuset for å få litt oversikt og finne ut kor me vil ver de neste ukene. Eg var då innom barneavdeling fra 0-2år og fra 2-11år, medisinsk- og kirurgisk avdeling og eg hadde ein dag på operasjonsstua. Trur eg liker operasjoner for det er veldig spennande samtidig litt ekkelt og. Her en dag var det en som fjernet brystet sitt pga brystkreft, eg syns det var ein litt ekkel operasjon, og kirurgen sa til meg at å operere bort bryst var de verste han gjorde, for den va så brutal. De svidde det av sakte men sikkert, blodet sto som en stråle ut fra pasienten, men det roet seg fort, til slutt lukta det svidd ut i hele operasjonsstua og så det e godt det er påbudt med munnbind. Helt til slutt snurpa de igjen det som før var et bryst men som nå var helt flatt.

Denne uka har eg vore på gynekologisk avdeling, her er det mye fjerning av livmora, så me har fått gjort en del sårstell og vore med på operasjoner som fjerning av foster utføre livmora, sterilisering, utskrapning og fjerning av livmora.

I dag når me kom til avdelingen så den ene sykepleieren til oss "i dag har eg en annen oppgave til dere enn å være på sårstell rommet, for i dag kan dere vaske hele avdelingen". me blei litt paffe med en gang, for me har jo ikkje kommt til Namibia for å vaske. Men me såg at det var et behov så me var fire studenter som vaska i to timer, og pasientene ble ihvertfall veldig fornøyde. det er opp til flere vaskekoner som jobber fast på avdelingen hver dag, men jammen var det skitten når me vaska.

Den største forskjellen på sykehuset i forhold til Norge er pasientehandlingen. Ikkje så mye etikk inni utdanningen her kan du sei og veldig lite kommunikasjon med pasienten. Den første pasienten som skal på operasjon om morgen, blir trillet inn omtrent en time før en legges i narkose. På denne timen gjør en klar alt utsyr og det er kanskje 7 stk i rommet som skravler og ler, men ingen snakker til pasienten, som ligger naken midt i rommet med et håndkle over seg.

Hygiene er nå et kapittel for seg selv med tanke på at det omtrent er umulig å oppspore såpe og tørk. I dag mistet den ene sykepleieren en hel boks med tabletter på gulvet, og de ble fint plukket opp igjen og lagt tilbake i boksen. Æsj, tenk så mye dritt det egentlig var på det gulvet.

Ellers merker eg at det er få ja nesten ingen pasienter som klager, selv om du spør om de har vondt og de har det, så klager de ikkje. En pasient hadde nettopp kommet fra operasjon og smertestillende var på vei til å gå ut av kroppen, trur aldri eg har sett så mye smerter i nogen øyner før, hun låg å vrei seg og tårene trillet, men hun klaget ikkje. Så eg spurte om hun ville ha en smertestillende og hun sa ja. Eg gjekk til sykepleieren og sa at hun trong det raskt, men sykepleieren sa hun måtte spise først før hun fekk smertestillenede. Eg trudde aldri den pasienten skulle få i seg noe mat sjøl og at eg måtte hjelpe henne, men jammen klarte hu å setta seg opp i sengå mens tårene trilla og hu begynte å spisa, og hu fekk smertestillende tilslutt.

Neste uke skal eg ver på operasjonsstua hele uka, det glede eg meg til. Etter det skal eg ver på mor/barn, føden, akuttmottaket, ambulanse og en klinikk som eg ikkje heilt vett ka er for noge.

Så det blir nogen spennande uker fremover håper eg :)