Operasjon

Denne uka har eg og Trude vore på operasjonsstua. Då må me ha på oss gønne klær, munnbind og hårtørkle. Eg har fått vore med på mange operasjoner, blant annet der de fjerna deler av tynntarmen pga brokk, og sydde resten av den friske tarmen sammen. Litt rart å se på pasienten som ligger så fint å sover også har han tarmer utover heile magen sin og kirurgen ligger og graver inni han, men det heile ender tilslutt opp i et fint lite arr på magen.

Det versta er å se når små barn blir lagt i narkose, selvfølgelig vil ikkje små unger puste gjennom ei maske, og dessuten er de livredde for rundt de er det bare mange folk i grønt som de ikkje kjenner. Eg såg en unge på 2 1/2 år som skulle ble lagt i narkose, men han nektet ha ha på seg maska der gassen kommer ut. Så det ender med at en av personalet legger seg halveis oppå ungen for å holde armer og bein i ro og anestesilegen holder masken over ungen til han sovner inn. Det tar ikkje mange sekundene før de sovne inn, men de få sekundene er nok veldig lange for ungen som ikkje vett ka som skjer med han. Trur det må ver ein svært så traumatisk opplevelse for de stakkar små. De kan nok ikkje ha så godt minne fra sykehuset og grønne folk etter ein sånn hendelse.

Ellers syns det er veldig kjekt å følge anastesilegen under operasjonen som har ansvaret for selve pasienten. Plutselig gjekk pulsen til den ene pasienten opp veldig raskt under operasjonen, og det betyr smerte. kroppen reagerte med andre ord på smerte men pasienten ble operert, og en måtte gi mer smertestillende. pasienten vil selvfølelig ikkje huske at han hadde smerte under operasjonen, men det er litt snodig at kroppen kan si i fra.

Eg hadde og ein dag på overvåkninga der pasientene kommer inn etter operasonen for å våkne før de blir sendt vider til avdelingen de ligger på. Der måtte me ta mange målinger på pasinten som blodtrykk, puls, O2 i blodet,bevissthet, sjekke operasjonssåret osv. Så når pasienten var stabil ga en rapport også sendte dem videre til avdelingene.